TVIL og TRO

Vi har et WC som har vært i orginalfagene fra vi bygde huset i 1976, dvs granpanel på veggene. På den tida var nemlig husbanken ganske så striks, så det var om og gjøre fikse alt på billigste måte. Derfor gran, ikke furu på en liten WC. Kan ikke si jeg lider av oppussingsmani heller...Men iløpet av et par regnværsdager nå i ferien, fikk jeg en impuls, om at nå måtte noe skje med dette rommet! Etter som åra har gått har veggene blitt dekt med prospektkort fra feriefolk, samt gode avisinnlegg, gode råd og tips om diverse, etc. For å si det kort, så brukte jeg laang tid på å få fjerna alt dette fra veggene...Alt måtte leses om igjen. Et innlegg fra et ukeblad, skrevet av "Kvinne, 46 år" synes jeg fortsatt er en tankevekker...Les selv -

TVIL og TRO

Så heldig du er, sier mange - du har alt. Du har mann og barn, jobb, hus, bil og båt.

Så flink du er, sier andre. Du finner på så mange spennende ting, og du kan så mye.

Ja, jeg er vellykket, som det heter - men det er mest utenpå.

Inni er det mest kaos, men jeg tror ikke noen ser det, fordi jeg sier ikke noe om det.

Er det 40-åringens pubertet?

Opp kl.06 om morningen, ta en dusj, si hade til sønnen min, og få en barberklem av mannen min

- når han er hjemme.

Ut med bilen og dra på jobb.

Jeg er vaktmester, organisator, omsorgsperson og konfliktløser,

både på jobb og hjemme.

Jeg vasker tøy og hus, helg etter helg - år etter år.

Det siste er forresten en overdrivelse. Jeg begynner å bli sliten.

Tvilen sniker seg innpå meg...

Valgte jeg riktig?

Jeg var skråsikker på at det var riktig å velge utdannelse fremfor barn...

Nå tviler jeg.

Jeg var skråsikker på at det var nok med et barn...

Nå tviler jeg.

Jeg er ikke skråsikker lenger.

Jeg er like usikker som da jeg var i puberteten.

Jeg vet nok at jeg er på rett kurs. Jeg har bestemt meg for å være i halv jobb og bruke resten av tiden min på meg selv og familien min.

Nå er jeg skråsikker på at jeg vil bruke tiden til det jeg har messt lyst til.