Det er NATT oppi Hulderhaugen...

- men bare dyra har vett å strekke seg ut og nytte ut nattens timer til hvile og søvn... Tror vi har litt å lære av dem, faktisk. Vi kan alt nå se et mønster hos Lerke: Ved 23.30 tida begynner hun å pipe og ingen plass blir liksom bra nok å sove på her oppe på stua...Det betyr bare èn ting: Følg med ned i senga mi! Jeg bærer henne ned trappa til underetagen, og legger henne i hennes seng - men jeg tror hun er ganske så kjapp å snike seg bort i Hulda`s seng etter jeg har lukket døra...hehe.
Ser også et annet nytt mønster hos henne - som at hun ikke lenger tisser og skvetter "hele tida". Deilig!
Hun fikk seg litt av en støkk her i kveldinga gitt! Siden hun sov så-å tungt og søtt ute på terrassen - tok jeg Hulda med ut på tur. Lerke sover vanligvis over 1 time på denne tida...Idet jeg var kommet midtvegs, kom et sykehelikopter over meg og jeg såg det landet på Bud Stadion - som i luftlinje er ganske nære huset vårt...Obs, Lerke - tenkte jeg! Det var fælt til bråk på den maskina! Jeg småløp hjemover. Ringte Terje - som var på båten...Jeg hadde passert boligfeltet, som er et stykke fra oss - DA hørte jeg ei uling, som ikke var til å ta feil av! Det var en hund - som ville ha kontakt - tvert! Helledussen! Nå løp jeg! Hulda likeså! Vel hjemme - og med Lerke ved min side - møtte jeg naboen - min svigerinne...Hun jobba i hagen, og lurte på hva som skjedd liksom...Ja, en kunne saktens lure på det da...
Iallefall - Lerke tok ikke skade av hendelsen! Som Terje sier - så ble hun ganske så "tam" etterpå. Eller spak, som vi sier her. Aldri så gale at det ikke er godt for noe - for hun var ei tøff lita dame - som vi iflg Gro sikkert måtte ta igjen med en gang eller to.
Nå er det natt og hun var rent så ydmyk og god da det var sengetid...De 2-bente skal nå ta til vett og gå i dyrenes fotspor. Tida er kommen for en strekk...