skip to main |
skip to sidebar
Skottenbygda var samla nede på Kråkholmen lørdag 28.aug, hvor denne store hendelsen foregikk i regi av Stein Berg Oshaug. Kunstner Torhild Storvik Malmedal fortalte av denne skulpturen symboliserer alle de fiskerkvinnene som gjennom århundrer har stått oppå haugene og speida utover havet etter nettopp SIN fisker...kanskje forgjeves. Avdukeren, svigerfar Trygve fikk sterke minner da han såg denne sterke kvinnen, sa han i forbindelse med avdukinga. Han husker nemlig "kjerringene" stå der og se etter båtene som skulle komme inn fra fiske. Stein ønsket alle sammen velkommen til å benytte seg av Kråkholmen slik den nå er blitt. Bruk kyststien og badestranda, var oppfordringa :) - Og bygdafolket - dem er denne fantastiske mannen evig takknemlig! Det sies at det skulle vært ei statue til i bygda - og den skulle vært av nettopp Stein Berg Oshaug! Det forteller bare hva dem synes om denne mannen...
Avduker og kunstner i gjensidig beundring og knytter her evig vennskapsbånd. Dette var en stor hendelse for begge to. Det ble en dag som alltid vil bli husket!
Trygve fallt for denne sterke kvinnen, og syntes hun fortjente nettopp, et kyss!
Her, på Kråkholmen, vil hun stå til evig tid og speide utover uendeligheten...
Kanskje er det dette som blir yndlingsplassen?
Tusen takk Anne Grete Johnsen, Longva for at hadde tillit til oss - og lot oss få akkurat denne herlige undulatungen...Du forteller at den er vant å sitte på skulderen og få være med på det som skjer INNENDØRS i heimen...Det skal den få her også, men først må den bli kjent med oss og med rommene. Gulasj er bare supertam. Liker å bli kost med og kommer på handa :)
Artig!
Det er mange begrep en skal lære seg etterhvert som en vokser til...Her får Daniel kjenne på kroppen hvordan SURT smaker :)
Først får vesle Alida en klem - deretter Oldefar...Det ser det ut som Alida er intr. i også :)
Oldefar vil nok gjemme klemmene helt til neste gang dere treffes. Oldeforeldre er gode å ha! De var også ivrige besteforeldre. De var svært tilstede. Hver gang guttene våre var med på et eller annet arr., så møtte de opp...Trygve han kjørte hit & dit, men det meste forgikk vel her i Bud. Likevel - avstanden Skotten-Bud, det var "ingenting". Nå er det vi som er besteforeldre - og vi har jammen sant noe å leve opp til :)
