Hjem kjære hjem: juli 2009

torsdag 23. juli 2009

Det er NATT oppi Hulderhaugen...

- men bare dyra har vett å strekke seg ut og nytte ut nattens timer til hvile og søvn... Tror vi har litt å lære av dem, faktisk. Vi kan alt nå se et mønster hos Lerke: Ved 23.30 tida begynner hun å pipe og ingen plass blir liksom bra nok å sove på her oppe på stua...Det betyr bare èn ting: Følg med ned i senga mi! Jeg bærer henne ned trappa til underetagen, og legger henne i hennes seng - men jeg tror hun er ganske så kjapp å snike seg bort i Hulda`s seng etter jeg har lukket døra...hehe.
Ser også et annet nytt mønster hos henne - som at hun ikke lenger tisser og skvetter "hele tida". Deilig!
Hun fikk seg litt av en støkk her i kveldinga gitt! Siden hun sov så-å tungt og søtt ute på terrassen - tok jeg Hulda med ut på tur. Lerke sover vanligvis over 1 time på denne tida...Idet jeg var kommet midtvegs, kom et sykehelikopter over meg og jeg såg det landet på Bud Stadion - som i luftlinje er ganske nære huset vårt...Obs, Lerke - tenkte jeg! Det var fælt til bråk på den maskina! Jeg småløp hjemover. Ringte Terje - som var på båten...Jeg hadde passert boligfeltet, som er et stykke fra oss - DA hørte jeg ei uling, som ikke var til å ta feil av! Det var en hund - som ville ha kontakt - tvert! Helledussen! Nå løp jeg! Hulda likeså! Vel hjemme - og med Lerke ved min side - møtte jeg naboen - min svigerinne...Hun jobba i hagen, og lurte på hva som skjedd liksom...Ja, en kunne saktens lure på det da...
Iallefall - Lerke tok ikke skade av hendelsen! Som Terje sier - så ble hun ganske så "tam" etterpå. Eller spak, som vi sier her. Aldri så gale at det ikke er godt for noe - for hun var ei tøff lita dame - som vi iflg Gro sikkert måtte ta igjen med en gang eller to.
Nå er det natt og hun var rent så ydmyk og god da det var sengetid...De 2-bente skal nå ta til vett og gå i dyrenes fotspor. Tida er kommen for en strekk...

Hulda er ei avslappet dame, som kan sove hvor som helst! Ingen nykker der, nei...

søndag 19. juli 2009

Lerke tatt på fersken! Du har mye å lære ennå jenta mi...

Jammen smatt Nusse under gjerdet og inn til hønene = reddet! Puh - dette vart slitsomt gitt...

Lerke 9 uker.

Lørdagen har nå tatt en umerkelig overgang til søndag. Vi skriver da 19.juli og det er 9 uker siden Lerke ble født. Idag har Hulda og Lerke vært med til Molde på jazzens siste dag. Vi dro fra sterk nordøstlig vind og +15 i Bud til +25 i Molde. Vi fant det dermed best at hundene forble i bilen i en kjølig parkeringstunnell. Det "kokte" i byens hovedgate - både av folk og i ordets rette forstand. Det var rett og slett sydlandsk stemning. Heitt og godt!
Bedre for hundene på hytta til mine foreldre på Skaret. Dit dro vi etterpå, og der boltra dem seg ute i det fri! Bildene av dem er derfra - oppe på verandaen. Lerke har vært hos oss i "bare" 5 dager nå, men hun oppfører seg som om hun er født her,føler vi. Hun er svært tilpasningdyktig, noe hun viste på hytta også :) Nye ting går hun trygt i møte. Selvfølgelig er Hulda en faktor der hun er med. Hulda kan dette. Det såg vi da Trulte kom til oss også.

Av og til blir ord overflødige...

Den gjensidige tillit og respekt er nå på plass...

Godt å ha en arm å sove på...

Igår, 13.juli ble en stor dag for oss. Vi hadde virkelig sett fram til denne dagen i ca 9mnd. Er det ikke rart at en skal ha sommerfugler i magen HVER gang en skal hente hjem en ny liten valp...Dette blir liksom ikke rutine. Det er et levende vesen, som vi har blitt gitt den store tillit til å få ta over...Dette er en like stor oppgave hver gang det skjer. Dette lille vesenet skal leve her sammen med oss i m a n g e - m a n g e år. Til stor glede for oss og for dem den lille vil møte på sin ferd gjennom livet - også da som en stor og voksen firbent. Heldige oss som også har Hulda her. Rolige, gode, trygge Huldamor. Lerke lener seg alt på henne. Rusler etter henne her på tunet. Sov sin 1.natt i samme seng som henne...Vi skal gå vegen sammen nå, Lerke og vi andre oppi Hulderhaugen. Samtidig må vi passe på så du får gå din egen veg - at du får din egen identitet...- arven etter Ola Odelsgutt og Rikke Rimtusse.